Følg opp resultatene av matsvinnet ditt og ta frem forbedringer for å minske matsvinnet

Har du målt matsvinn over en periode i din kommune eller region og registrert data over perioden? Nå er det på tide å følge opp resultatene og ta forbedringstiltak. Er det serveringssvinnet som er størst, eller er det mangler i lagerstyringen? Få våre beste tips om hvordan du kan drastisk redusere matsvinn gjennom konkrete tiltak.

For å få så rettferdige og sannferdige data som mulig, er det en fordel å måle matsvinn over en lengre periode, 1-2 uker er ofte for kort tid og gir ikke et rettferdig bilde.

Ved å følge opp de forskjellige delene av matsvinn; kjøkkensvinn, serveringssvinn og tallerkensvinn, er det lettere å se hvor svinn er størst og derfor hvilke tiltak som kan settes i gang for å redusere matsvinn. Begynn å gjøre endringer der manglene er størst. Innfør en eller flere endringer om gangen og ikke glem å følge opp. Fortsett å måle matsvinnet slik at du kan se om tiltakene gir resultater eller om du trenger å justere dem. Nedenfor viser vi våre tips for å redusere matsvinn basert på type svinn.  

Mat fra kjøleskap, frysere og oppbevaring som må kastes av forskjellige årsaker.

Gjennom korrekte innkjøps- og produksjonslister for å bestille riktig mengde mat til menyene vil redusere svinnet. Gjennom bestillinger som er basert på hva som skal tilberedes, bestilles ikke overflødig mat som ikke skal brukes.

Tenk på når du kjøper ferske råvarer å kjøpe mindre stykk / vekt, det gjør det lettere å tilpasse seg forskjellige porsjonsstørrelser.

Ha god sirkulasjon av råvarer og bruke grunnprinsippet først inn - først ut. Prøv å ha små lager og god omsetning av maten.

Hold orden, frys varer som ikke kan lagres lengre og lagre råvarene riktig for å øke holdbarhet. Faktorer som temperatur, fuktighet, kondens og etylengass fra visse frukter og grønnsaker påvirker holdbarheten samt kvaliteten ved lagring- tørt, kjøl / frys. Tas det hensyn til betyr det at råvarene holder seg friskere lenger.

Maten som kastes i forbindelse med tilberedning som kunne vært spist.

Bruk for eksempel stilken med brokkoli, det grønne på purren, klem sitronen og lime forsiktig og ikke kutt mer enn nødvendig av paprikaene. Dillstilker, visse skall og grønnsaksbiter kan brukes i buljongkok og for å gi god smak og farge. Tøm emballasjen godt og bruk spatel når du tømmer potter og andre beholdere.

Bruk matrester som kokte poteter og skivede grønnsaker fra salatbaren for å ha i brødet, i supper og gryteretter. Lag krutonger av gammelt brød. Med litt fantasi er det mulig å gjøre bruk mye av matrestene.

Råvarer med god kvalitet holder lenger, og mer av råvaren kan brukes i stedet for å bli kastet.

Å ha hyppige leveranser er en fordel med råvarer som har kort holdbarhet, men det er et kostnadsspørsmål, og at flere leveranser påvirker miljøet på en negativ måte. Prøv derfor å finne en god balanse.>

Planlegg menyer og leveranser slik at de mest delikate råvarene blir brukt først og tettest på levering.

Mat som tilberedes, men som ikke brukes av forskjellige grunner, og som kastes uten å ha blitt servert.

Lag mengden det forventes å konsumere. Evaluer oppskriftene fortløpende, lag mindre størrelser på stykkvekt på f.eks. kjøttboller, mange spiser etter antall og ikke størrelse.

Ved å følge oppskriften brukes råvarene som bestilles, ingenting blir igjen i kjøleskapet eller lageret og blir dårlig.

Hvis du sender mat til andre enheter, ikke legg til ekstra mat, det er det sjelden nødvendig. Vis i stedet ved hjelp av et bilde og en prøve porsjon om hvordan måltidet skal se ut.

Bruk mindre serveringsfat, spesielt på slutten av serveringen og heller fyll på flere ganger slik at matrester kan kjøles ned og brukes på nytt i stedet for å kastes.

Rester kan brukes som de er eller i gryter, supper etc. Samle gjerne dine beste tips om "restoppskrifter" og legg dem i diettdatasystemer slik at flere kan ta del i dem. Bestem raskt hva restene skal brukes til, ellers er det en stor risiko for at de blir kastet etter hvert.

Se hvilke retter som fører til mest svinn. På skoler (i Sverige) er det ofte favorittrettene som kastes mest når elevene tar for mye mat.

Ta hensyn til hvor mye som er brukt på forskjellige retter og komponenter. Hvis porsjonene er for store, orker ikke alle å spise opp. Gjør det enkelt for gjesten å ta mer mat og tilpasse det som skal være på tallerkenen.

Informer og engasjer matgjestene i matsvinnsprosjektet ditt, slik at de kaster mindre mat. Det er flere forskjellige måter å gjøre det lettere for gjesten å redusere matsvinnet sitt. Her har vi listet opp noen basert på aktiviteter:

Barnehage:

• Snakk, kjenn, lukt og oppdag maten så barna blir nysgjerrige på å smake på nye ting
• Lag spennende temaer rundt maten og utforsk forskjellige frukter og grønnsaker selv utenfor måltidet.
• Smak igjen og igjen, barn trenger ofte å smake det samme 15-20 ganger før smaken blir verdsatt, så ikke gi opp
• Lær barna tidlig å begynne med litt mat og deretter ta flere ganger

Skoler:

• Gjør det enkelt for elevene å ta mer mat, så er det flere som ikke tar for mye fra start og orker å spise opp. Ha en egen kø for å ta mer mat eller la for eksempel de som allerede har tatt mat gå foran i køen.
• Mindre serveringsskjeer betyr at studentene tar mindre mat i stedet for bare å øse på
• Et roligere måltidsmiljø fører til bedre matro
• Ved å planlegge skolelunsjer har elevene tid til å spise og fordøye maten, det er begrenset med folk i spisesalen til å redusere støyeb. Å ha lærere i spisesalen skaper trygghet og interessante diskusjoner om måltidet, mange studenter tør å smake om nye ting når måltidet blir en del av undervisningen.

Eldreomsorg:

• Gjennom individuelt tilpassede måltider kan matgjesten påvirke måltidet, hva som skal være på tallerkenen og hvor mye.
• Mange eldre har lettere for å spise flere mindre porsjoner per dag enn større måltider.
• Vekk appetitten til de eldre ved å dekke pent til bordet, la det lukte godt på avdelingen slik at appetitten blir vekket og gjør måltidet til et hyggelig med en gang.

Sykehus:

• Tilby fleksible måltider når det passer pasienten, mange pasienter er på undersøkelser og tar medisiner som kan påvirke appetitten, la pasienten velge når pasienten vil spise.
• Tilpass måltidet til hver enkelt pasient (individtilpasset måltid). Ha flere alternativer og la pasienten velge fra en meny med bilder for å vekke appetitten. Noen ganger er det vanskelig å spise en større porsjon, så det er godt å kunne tilby mindre snacks når sulten ikke er så stor.

Lykke til med arbeidet med matsvinnet!