Nye Kostråd: 800 gram frukt og grønt – Et steg i riktig retning for bedre helse

Helsedirektoratet har nylig oppdatert sine kostråd i tråd med de nye Nordiske næringsanbefalingene. Anbefalingene foreslår nå at friske voksne bør øke sitt daglige inntak av frukt og grønt til 800 gram. En betydelig økning fra tidligere 500 gram. Dette initiativet er en del av en bredere strategi for å forbedre folkehelsen og oppmuntre til sunnere matvaner over hele landet. Men hva innebærer denne endringen i praksis, og hvilke utfordringer og muligheter medfører dette? 

De nye kostrådene, basert på de Nordiske næringsanbefalingene, har sitt grunnlag i vitenskapelig forskning som viser at et kosthold rikt på frukt og grønt kan redusere risikoen for kroniske sykdommer som hjerte- og karsykdommer og kreft. Til tross for dette ligger det gjennomsnittlige daglige inntaket av frukt og grønt i Norge på kun 2,9 enheter, langt under både det tidligere målet på 500 gram og det nye målet på 800 gram. Helsedirektoratets nye anbefalinger, sammen med initiativet "Det store norske Grøntløftet", tar sikte på å snu denne trenden ved å inspirere befolkningen til å øke sitt forbruk av frukt og grønt.

"Det store norske Grøntløftet" er et sentralt initiativ som støtter opp under de nye kostrådene ved å gjøre frukt og grønt mer tilgjengelig og rimelig for alle. Gjennom å utdanne og inspirere befolkningen til å ta smarte og sunne matvalg, samt ved å fremme lokalt dyrkede produkter, bidrar Grøntløftet til at flere kan øke sitt inntak av frukt og grønt uten å øke sine matkostnader. Dette initiativet hjelper også forbrukere med å erstatte dyrere og mindre sunne matvarer med rimelige og næringsrike alternativer, noe som støtter opp under ønsket om en sunnere og mer bærekraftig livsstil i Norge.

For offentlige måltider innen sykehus og eldreomsorg gjelder spesifikke norske retningslinjer, som "Nasjonalfaglige retningslinje for mat og måltider i helse- og omsorgstjenesten" og "Veileder for mat og måltider i pleie- og omsorgstjenesten". Disse retningslinjene har ennå ikke blitt oppdatert i tråd med de nye Nordiske næringsanbefalingene, noe som betyr at det per nå er uklart om eller når de nye anbefalingene vil påvirke måltidene for eldre og syke.

Fokuset for disse offentlige retningslinjene er å sikre at måltidene er næringsrike, energi- og proteinrike, samt tilpasset individenes spesifikke behov for å forebygge og behandle underernæring. Måltidets sosiale og psykologiske betydning vektlegges også, spesielt for eldre.