Kostnad for underernæring skal løfte måltidene

Snart vil det være mulig å beregne hvor mye underernæring egentlig koster for kommuner og regioner i Sverige. Men fremfor alt hvor mye man kan spare på å satse på forebyggende tiltak. Et godt eksempel fra Sverige er bydelen Enskede Årsta Vantör i Stockholm. Det finnes også flere gode eksempler fra Norge som viser hvordan kommuner har arbeidet aktivt for å forebygge underernæring blant eldre.

Underernæring forringer livskvaliteten for de som rammes og påfører samfunnet store kostnader, blant annet gjennom fallulykker, vanskelige sår, infeksjoner og depresjon. Den eksakte kostnaden er det imidlertid ingen som har full oversikt over. For å adressere dette, har Matportalen, sammen med SINTEF og Nasjonalt senter for ernæring og helse (NSENH), startet arbeidet med å utvikle en ny beregningsmodell. Denne modellen, som fortsatt er under utvikling, skal hjelpe beslutningstakere på kommunalt, regionalt og nasjonalt nivå å forstå og håndtere kostnadene ved underernæring.

I Sverige har Livsmedelsakademin og RISE Social and Health Impact Center (SHIC) allerede utviklet en slik modell. Den svenske modellen har gitt verdifull innsikt i hvordan underernæring påvirker samfunnet og økonomien, og viser at underernæring er et skjult folkehelseproblem, ofte referert til som en "silent killer".

Det kan også handle om å satse på mer ernæringskompetanse. I dag er det bare 52 ernæringsfysiologer i Norges totalt 356 kommuner, ifølge tall fra Kliniske Ernæringsfysiologers Forening (KEFF). Til sammenligning har Sverige 68 ernæringsfysiologer i sine 290 kommuner, ifølge Dietisternas Riksförbund (DRF). 

I Sverige har man i bydelen Enskede Årsta Vantör i Stockholm lenge arbeidet proaktivt for å redusere risikoen for underernæring blant eldre innbyggere. Dette inkluderer blant annet subvensjonerte mellommåltider, tiltak mot ufrivillig ensomhet, og økt kompetanse om mat og måltid innen hjemmetjenesten.

I Norge er det flere eksempler på kommuner som har gjennomført lignende tiltak. For eksempel:

• Bydel Bjerke i Oslo har innført rutinemessige ernæringsscreeninger for alle nye brukere av hjemmetjenesten, og de som identifiseres med høy risiko får raskt tilbud om ernæringsrådgivning og oppfølging av ernæringsfysiolog.
• Stavanger kommune har startet prosjektet "Matglede for eldre", som fokuserer på å øke matlysten og trivselen blant eldre gjennom matlagingskurs og sosiale arrangementer, samt opplæring av ansatte i hjemmetjenesten om ernæring og matglede.
• Bergen kommune har utviklet en ernæringsplan for eldre som mottar hjemmetjenester eller bor på sykehjem, med retningslinjer for tidlig identifisering og intervensjon ved risiko for underernæring, samt samarbeid med lokale ernæringsfysiologer for å sikre rask tilgang til spesialistkompetanse.
• Trondheim kommune har satt i gang tiltak for å forbedre måltidsopplevelsen for eldre, inkludert faste måltider med tilpassede menyer og tilbud om mellommåltider, samt etablering av «matvenner» for å spise sammen med eldre og redusere ensomhet.

Disse eksemplene fra Norge viser hvordan målrettede tiltak kan bidra til å forbedre ernæringssituasjonen for eldre og redusere kostnadene knyttet til underernæring.

FAKTARUTA

Den samlade kostnaden för undernäring inom vård och omsorg beräknas i runda tal vara dubbelt så stor som kostnaden för övervikt och fetma. En undernärd patient kostar cirka 10 000 kronor mer per vårddygn och har längre vårdtid än en icke undernärd patient. Beräkningar som Socialstyrelsen gjorde år 2000 visar att sjukvården kan spara upp till 1 miljard kronor årligen bara genom förebyggande åtgärder.

Skriven av:
Agneta Renmark