Nye nordiske ernæringsanbefalinger - for både helse og miljø

De nordiske ernæringsanbefalingene utgjør det vitenskapelige grunnlaget for det meste som gjøres innenfor mat- og helse i Norge. I den nye utgaven, NNR 2023, handler det ikke bare om hva vi bør spise for å ha det bra, men også hvordan vi bør velge for å redusere belastningen på miljøet.

Nye nordiske ernæringsanbefalinger - hva innebærer de, og hva skjer nå? NNR er bygget på vitenskap som er fri for populisme og politisk påvirkning.

De nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) utgjør grunnlaget for anbefalinger om kosthold og ernæring i Norge for å fremme folkehelsen og forebygge utviklingen av kroniske sykdommer. Det er Helsedirektoratet som har ansvar for å utarbeide disse kostrådene og som leder prosessen med å revidere dem i henhold til de nye nordiske ernæringsanbefalingene som kom i juni 2023. Målgrupper er befolkningen generelt og alle som jobber med kostholdsspørsmål, blant annet i helsesektoren. Det er derfor disse rådene som ligger til grunn for måltidsproduksjon på sykehjem sykehus og til hjemmeboende, i form av for eksempel nøkkelrådskost.

Hanna Eneroth, ernæringsfysiolog hos Livsmedelsverket, har vært Sveriges representant i arbeidet med NNR 2023. Hun understreker at det fortsatt er helseeffektene av maten som danner grunnlaget, det vil si mat som gir tilstrekkelig med næringsstoffer og bidrar til å forebygge sykdom. Det nye er at anbefalingene nå også inkluderer aspekter som skal redusere belastningen på miljøet - alt fra klimautslipp og biologisk mangfold til bruk av vann og land.

Ikke et vegansk kosthold

Anbefalingene angående rødt kjøtt har fått mest oppmerksomhet i mediene. Ifølge de nye NNR-anbefalingene bør forbruket reduseres til maksimalt 350 gram i uken. Den tidligere anbefalingen var på maksimalt 500 gram. Dette skyldes at store mengder rødt kjøtt øker risikoen for enkelte kroniske sykdommer, samtidig som animalske produkter har størst klimapåvirkning.

– Men det er altså ikke et vegansk kosthold vi anbefaler. Kjøtt, meieriprodukter og egg spiller fortsatt en viktig rolle i kostholdet. Imidlertid viser forskning vi har sammenstilt tydelig at et vegetarisk kosthold og fullkorn bør utgjøre grunnlaget, sier Hanna Eneroth.

Til alle som er bekymret for jernbehovet, sier hun at det handler om å spise variert, men at det kan bli nødvendig å målrette kommunikasjonen:

– Voksne menn er ikke i risikosonen for jernmangel, det er derimot jenter og unge kvinner, som allerede ofte får i seg for lite jern.

Hanna SLV — Hanna Eneroth, ernæringsfysiolog på Livsmedelsverket i Sverige

En annen betydelig endring er at NNR 2023 ikke bare gir retningslinjer for hva vi bør spise mer og mindre av, men også spesifikke mengdeanbefalinger for ulike matvarer. For eksempel bør vi spise minst 600-800 gram grønnsaker, frukt og bær daglig for helsens skyld, og for miljøets skyld bør vi velge produkter med lav miljøpåvirkning. Videre bør vi spise minst 90 gram fullkorn daglig, 20-30 gram nøtter daglig, samt 300-450 gram fisk fra bærekraftig fiske eller oppdrett ukentlig.

NNR i 5 punkter

En hovedsakelig plantebasert diett med mye grønnsaker, frukt, bær, belgfrukter, poteter og fullkorn.
Rikelig med fisk og nøtter.
Begrenset inntak av rødt kjøtt og kylling.
Moderat inntak av meieriprodukter med lavt fettinnhold.
Minimalt inntak av kjøttprodukter, alkohol og bearbeidet mat, men begrenset inntak av fett, salt og sukker.