Hun har funnet oppskriften på en bedre internkontroll

Anni Gederberg er kostøkonomen som ble næringsmiddelinspektør og er nå måltidsutvikler i Östersund kommune i Sverige. At hun har jobbet for «begge sider» gjør at hun ser på internkontrollen med nye øyne.

Nei, IK-mat er ikke kjedelig og trist, det er et preventivt helsearbeid. Det mener Anni Gederberg, måltidsutvikler i Östersunds kommune

Ingen vil at gjestene skal bli syke av maten, da mister man både selvtilliten og gleden med arbeidet. Næringsmiddellovgivningen er en hjelp på veien, følger man den så minimerer man risikoen, sier hun og forklarer at det er akkurat som å følge en oppskrift. Det blir ikke bra om alle kokker plutselig begynner å lage sine egne varianter.

IK-mat systemet må stemme overens med virkeligheten og være en selvsagt del av det daglige arbeidet i kjøkkenet. Det skal være et levende arbeidsverktøy som gir svar på spørsmål som dukker opp.

Selv har Anni tidligere jobbet som tilsynsinspektør for næringsmiddelhygiene og mattrygghet i Alingsås kommune i Sverige, en erfaring som gjør henne til en bedre måltidsutvikler.

Jeg syns det er gøy å grave meg ned i detaljer og gå i dybden når det oppstår spørsmål. Det kan for eksempel handle om hvor grensen går for når man skal tilkalle skadedyrkontrollen. Skal vi ringe så fort vi ser en liten maur, og hvordan skal vi uttrykke oss i den rutinen?

Er det noe i internkontrollen som er lett å gå glipp av?

- Generelt så syns jeg at vi som jobber med å tilberede mat til det offentlige holder en høy standard når det gjelder næringsmiddelhygiene og mattrygghet, det er ytterst sjelden at det er noen hendelser. Det vi alle kan bli bedre på er å minske matsvinnet ved å bruke sansene våre. Man må ikke kaste mat som har gått ut på dato så lenge den lukter og smaker godt. Og man kan ta vare på overskuddsmat og ivareta mattryggheten gjennom å gjenoppvarme og skape nye retter. Dette har støtte i lovverket, sier Anni Gederberg.