Fem nyanser av julemat

Hva får man hvis man blander pinnekjøtt, ribbe og fylt gås med kålrotstappe og syltet sild? Jo, en spennende miks av julemat og tradisjoner fra Norge, Danmark, Tyskland, Finland og Sverige.

Her i Norge er en jul uten pinnekjøtt, ribbe, riskrem eller karamellpudding nesten utenkelig. Men juletradisjonene varierer mye mellom våre naboland, både hva vi spiser og hvordan vi spiser. Mens vi her i Norge har sittende julemiddager med hovedrett og dessert, er det i Sverige vanlig med et bugnende julebord hvor man forsyner seg av kalde og varme retter i flere omganger.

Julemat på norsk

Ribbe er en klassisk norsk julemiddag og består av svineside med sprø svor, servert med surkål, brun saus og kokte poteter. Retten kan også toppes med julepølse og medisterkaker. Pinnekjøtt, saltede og tørkede ribben av lam eller sau, er en annen populær rett. Kjøttet vannes ut og dampes med bjørkepinner i bunnen av gryta, og serveres ofte med kålrotstappe.

Ved kysten er lutefisk vanlig, laget av torsk og servert med bacon og smør. Til dessert er riskrem med rød saus en favoritt, i tillegg til karamellpudding eller multe-krem – hjortron med pisket krem. Feiringen foregår som regel sammen med familie og slekt, ofte i en hytte på fjellet for en ekstra koselig atmosfære.

Julemat på svensk vis

I Sverige er juleskinken en selvskreven del av julebordet, sammen med Janssons fristelse, kjøttboller, sild og laks i ulike varianter. Det er vanskelig å forestille seg en svensk jul uten klassisk vørterbrød, rødbetsalat og den syrlige smaken av syltet sild. Prinskorv og ulike typer julepølser er også viktige innslag for mange.

En svensk tradisjon er å servere et bugnende julebord, hvor man spiser maten i flere omganger – først kalde retter, deretter varme. Søtsaker som risgrøt, lussekatter og pepperkaker runder av måltidet, ofte akkompagnert av den populære julmusten som er uunnværlig for mange svensker.

Grönkålssallad — Grønnkålsalat med nøtter

En moderne trend er at flere ønsker grønne og friske innslag på julebordet, med retter som grønnkålsalat, ovnsbakte rotgrønnsaker og vegetariske alternativer som stadig får større plass. Små juleskinker er også etterspurt for å passe de mindre julefeiringene som spres utover hele desember.

Finsk julefeiring

I Finland minner julebordet om det svenske, men med noen særegne innslag som kålrot-, gulrot- og potetkasseroller. Disse rotgrønnsakene gir et fiberrikt og grønt alternativ blant de mer kjøttfulle rettene. Finsk skinke er "gråsalta", uten nitritt, og setter sitt preg på måltidet.

Glögg — Et stort utvalg av gløggvarianter

Dessertbordet inkluderer ofte sjokoladepraliner, pepperkaker, plommekompott og smørdeigsbakverk kalt julestjerner, fylt med plommesyltetøy.

Gløgg er en stor del av den finske julen, og variasjonen er imponerende. Den lages av bær som blåbær, tyttebær og enebær, og finnes ofte i alkoholfrie varianter i dagligvarebutikker. Mange foretrekker å kjøpe den alkoholfri og tilsette brennevin etter smak. I tillegg er gløggen ofte krydret med kanel, kardemomme og nellik, noe som gir en dyp og rik smak.

En spesiell tradisjon i Finland er julebadstuen, et nesten rituelt innslag i julen. Hele familien samles for å bade badstue før julemiddagen, og det skaper en avslappet og hyggelig stemning. Det er også stor stolthet rundt "julgubben", siden tomten sies å komme fra Korvatunturi i finsk Lappland.

Danske spesialiteter

I Danmark er flæskesteg med sprø svor ofte hovedretten på julebordet. Til den serveres karamelliserte små brune poteter, kokte poteter, brun saus, rødkål, grønnkålsalat og noen ganger ripsgele eller tyttebærsyltetøy. Fugl, som gås, and eller kalkun, har blitt stadig vanligere på julemenyen og serveres med omtrent samme tilbehør.

Desserten består ofte av risalamande – en kremet risgrøt servert med søt kirsebærsaus. Før servering gjemmes en skrelt mandel i desserten, og den som finner mandelen, får den ettertraktede mandelgaven – en symbolsk gave som ofte ligger innpakket midt på bordet under måltidet.

Danskenes mest elskede julekake heter æbleskiver, men navnet er misvisende – det inneholder verken epler eller skiver. Æbleskiver er små, runde bakverk laget på en pannekakelignende røre, smaksatt med kardemomme og sitron, og serveres varme med melis og syltetøy.

Fugl, fisk eller noe midt imellom

I Tyskland er julaften 24. desember den store feiringsdagen, akkurat som i de nordiske landene. Feiringen med familie og slekt begynner ofte på ettermiddagen med kaffe og kaker, som stollen (et bakverk fylt med tørket frukt), lebkuchen (pepperkaker med glasur) og spekulatiuskuchen (tyske pepperkaker).

På kvelden serveres julemiddagen. Tidligere var det vanlig med pølser og potetsalat, men i dag er fugl som stekt gås eller and ofte på menyen. Disse fylles gjerne med epler og bacon og serveres med knödel (lignende kroppskaker), rødkål og saus.

For dem som foretrekker fisk, er karpe en klassisk julemiddag, servert med potetsalat. En nyere trend er å bytte ut den tradisjonelle julematen med raclette – en sveitsisk rett der man samles rundt en varm ostefondue og dypper kjøtt, grønnsaker og brød. Dette skaper en inkluderende og sosial ramme, enten man er ung eller gammel, kjøttspiser eller vegetarianer.

Hvordan feirer vi jul i Norge i 2024?

I Norge er ribbe og pinnekjøtt fortsatt blant de mest populære rettene på julebordet, etterfulgt av lutefisk og kalkun. Samtidig ser man en økende interesse for vegetariske og veganske alternativer, spesielt blant yngre generasjoner.

Drikkevarer som juleøl og akevitt er tradisjonelle favoritter, men alkoholfri gløgg og lokale eplemoster blir stadig mer populære. Mange setter også pris på at maten er kortreist og bærekraftig produsert.

En tydelig trend er at flere ønsker å spre julefeiringen utover hele desember, med mindre sammenkomster og julebord gjennom måneden. Dette har ført til økt etterspørsel etter mindre porsjoner og mer fleksible menyer som kan tilpasses ulike preferanser og diettbehov.